Venter du på etter-påske-mirakelet?

I går hørte jeg på en podcast som het When Willpower Isn´t Enough fra Freakonomics. 

Noe av det de snakket om var: Når er folk mest opptatt av endring? Altså; når er vi mest ivrige på å endre egne vaner? Google har en markant økning av søk på ordet ”diet” ved slutten av ferier. Og ikke bare etter juleferien, men etter alle ferier og høytider.

Datoskifte

Har du noen gang tenkt ”etter ferien, så skal jeg….”

Jeg vet at i alle fall jeg har gjort det. Og jeg har gjort det også denne påska; ”etter påska skal jeg….” Også innbiller jeg meg at bare fordi det kommer et datoskifte, og helligdag blir til hverdag, så skal det være nok til at jeg plutselig begynner å rydde inn klær i skapet, ikke småspiser og jobber MASSE med prosjekter. Vi tror gjerne at bare den dagen kommer (1.januar, 7.april (etter påske) eller etter sommerferien), så er det slutt, da er det er over, og det er full skjerpings – bare fordi kalenderen viser andre tall. Da skal det på et mirakuløst vis være enkelt å drive med det vi alltid har strevd med.

Og ja. Første dagen går som oftest bra, og kanskje dag to. Og så sklir vi usynlig og mystisk tilbake til gamle vaner. ”Det går nesten automatisk!” eller ”jeg vet ikke hva som skjedde, men plutselig var jeg tilbake i sofaen med potetgullskåla!”

Det er ikke nok med datoskifte.

Hvis du ikke gjør noe med omgivelsene dine, så vil du heller ikke se (varig) forandring.

Glem ”skjerpe seg” og ”manana, manana” for en liten stund, og se rundt deg. Hva er det i dine omgivelser som du kan forandre på i dag, så det blir enklere for deg i morgen?

Med søppel er det enkelt

Når jeg er på besøk steder i landet der de ikke har fått i gang kildesortering enda, føles det veldig feil å kaste alt i samme pose. Plast og appelsinskall hører liksom ikke sammen lenger etter å ha kildesortert noen år. Det er nesten så jeg har lyst å ta med søpla hjem.

Når det kommer til kildesortering, så har man skjønt noe.

Hvordan få folk til å kildesortere? Jo, da utstyres vi med ulike søppelbokser som er tydelig kategorisert for plast, matavfall, rest og papir. Vi får gratis kildesorteringsposer, de kommer med ulike fargekoder, grønn pose for mat, blå pose for plast osv. Myndighetene har gjort det enkelt for meg å kildesortere. De har gjort noe med mine omgivelser, så det å kaste bananskall eller tannkremtuber blir en lek.

I kildesorteringsbransjen snakker man ikke om ”viljestyrke” eller spiller på moral for å få oss til å ta vare på miljøet. For vi vet: Vi kildesorterer ikke hvis det ikke er tilrettelagt for oss. No way.

De langsiktige konsekvensene

Det er med helsa, som det er med miljøet. Konsekvensene for å ikke gjøre noe er langt fram i tid (det kan ta 20 år før du blir syk, det kan ta 100 år før kloden kollapser fullstendig), de er usikre (det er ikke sikkert jeg blir syk, det har ”alltid” vært klimaendringer).

Slike konsekvenser påvirker oss ikke i dag, men det gjør sofaen og potetgullposen, for å bruke et litt slitt, men treffende eksempel. Konsekvensene med å spise pottis kommer umiddelbart, og er vanskelig å utkonkurrere med potensiell sykdom langt inn i den usikre framtida. Men likevel, når vi vil at folk skal ta vare på helsa, så spiller vi ”ta seg sammen” og ”gode råd” – kortene, SAMTIDIG som butikker, kaféer, arbeidsplasser, og andre steder folk ferdes, er proppfulle av billig smågodt, fristende pils, rulletrapper og gode parkeringsmuligheter.

MjAxMy00MDg5ZDZiOTIyZDBjYzAx

Så – hva kan vi lære av kildesortering?

Jo, vi må tilrettelegge på samme måte rundt helsa, som vi gjør med søpla. Aller helst burde politikerne gjøre det, men jeg har det hakket mer travelt, så her kommer noen tilretteleggingstips.

Trening og bevegelse
  • Tilrettelegg for at du bevege deg. Den ekstreme varianten: Ikke ha bil (hey, både miljø og helse i en smell). Men hvis du faktisk trenger bil innimellom, så etabler en regel på at ”det er ikke lov å bruke bilen på distanser under fem kilometer” – alt under kan du gå eller sykle.
  • Gjør forpliktende avtaler med andre enn deg selv. Ha treningsavtaler eller gå-tur avtaler. Katy Bowman går 8 kilometer hver morgen (stor fan av henne for tida). Dette hadde hun aldri gjort om hun ikke hadde hatt en turvenninne som hun har morgenavtaler med.
  • Ha en sykkel lett tilgjengelig. Alt som står i boden og ruster, blir ikke brukt. Har du yogamatter, ”gode forsetter” eller annet treningsutstyr gjemt bort i boden? Der blir det ikke brukt. Hvis du har det i øyesyn, så er det høyere sannsynlighet for at du, og ungene, går løs på det.
Mat
  • Det er riktig som de sier; det som havner i kurva, havner også i magen. Det er ikke lurt å ha ting hjemme som du vet at du kan ”sprekke på” eller overspise.
  • Ikke gå på den restauranten eller kaféen der du ”alltid” har pleid å kjøpe blåbærmuffins. Gå på en annen kafé. Dette er ”å endre omgivelsene”. I en ny kafé er det lettere å drive med en annen atferd, enn i den gamle. Akkurat som når vi flytter og får ny bolig, så etablerer vi ofte en annen atferd enn i vårt gamle hjem.
  • Ikke lag mat på det verst tenkelige tidspunktet: Når du er sliten og sulten etter jobb, og det ”må gå fort”. Lag mat klar når du har overskudd til det, og varm opp maten i slike risikosituasjoner. Jeg lager gjerne flere middager tidlig på morgenen, eller en søndag formiddag.
Søvn

Legg bort skjermer to timer før leggetid var et av rådene, da må du ha et alternativ å drive med: Strikking, lesing, gå tur, prate, ha på stearinlys, stretche, rydde, skrive, rulle, spille spill, tenke.

Hvis du går rundt og føler deg dritt fordi du nok en gang ble sittende oppe seint og se på film, så er det en sammenheng mellom ”føle seg dritt” og sitte seint oppe.

Hvile
  • Den ekstreme varianten: Jobb mindre. Yes. Veldig ofte så samsvarer ikke det ”å ta vare på helsa” med å jobbe veldig mye. Du kan slite med å få til begge deler. Det å måtte jobbe 100 % er kulturelt betinga (”alle gjør det!”) og noe vi tror vi må gjøre for å ha nok penger (”det er så digg å slippe å tenke på penger når vi drar kortet”).

Men som de kloke sier: ”Du kan alltids få mer penger, men du kan aldri få mer tid.”

Tro i kjerka

Nå er påsken over. Noen av oss har sluttet å tro på at Jesus gikk på vannet, eller stod opp fra de døde. Og det er heller ingen grunn til å tro at du får til endringer, om du ikke gjør noe med omgivelsene.

Du trenger kanskje ikke ty til de ekstreme variantene (selv om jeg egentlig ikke syns de er så ekstreme).

Små ting kan være nok. Sånn som en alarm på telefonen kl. 22:00 som sier ”husk – gå og legg deg” eller en handleliste til butikken. Eller en avtale med en venn.

 

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

2 thoughts on “Venter du på etter-påske-mirakelet?

  1. Ligger på sofaen og ser ut på sola, men nå skal jeg heller surfe på solstrålene og legge tankene på sofaen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *