Vi har dumma oss ut

I boka Sjarmen med tarmen beskriver Giulia Enders hvordan toalettet kan gjøre oss syke. Toalettet har jo ikke eksistert i hele menneskets historie, og den naturlige stillingen for mennesket når h*n skal på do, er å sitte på huk. Da vil avføringen få ”fri bane”. Hvis du sitter som vi vanligvis sitter på toalettet, altså i 90-graders vinkel med hoftene, så vil ikke lukkemusklene åpne seg nok til å få tømt seg ordentlig. Dette kan føre til hemoroider og det som verre er.

Det fikk meg til å tenke på hvor utrolig smarte vi mennesker er. Så smarte at vi har dumma oss ut. Vi har lagd denne verdenen med hjelpemidler som gjør at vi ikke engang behøver å holde vår egen kropp oppreist (å sitte på huk = anstrengende).

Bedagelig anlagt

Fra naturens side så er vi nok alle rimelig bedagelige anlagt. For våre forfedre var det hensiktsmessig å spare på energi, og da bør man ikke bruke den opp unødvendig. Du vil ha nok energi til når du skal løpe fra fienden, eller du skal bære hjem byttedyret. Så «bedagelig anlagt» er en nyttig egenskap vi har arvet.

Resultatene ser vi i vårt smartsamfunn. Vi har lagd trillekofferter, så vi slipper å bære på skjorter, toalettsaker og et par ekstra sko. Vi har trillevogner i butikken, så vi slipper å bære på brødet og melka. Vi har biler, busser, tog, mopeder, så vi slipper å forflytte oss med bruk av beina. Vi har sofaer, så vi slipper å sitte på bakken (og derved tvinges fram mer bevegelse). Vi har rullefortau på flyplasser, så vi slipper å gå etter all sitting på flyet. Vi har elektrisk lys, så vi kan være søvnløse og stresset. Vi har lagd et døgnåpent samfunn, så vi kan bli enda mer søvnløse og stresset. Vi har en overstimulert hjerne, og en understimulert kropp, som Jonas Colting sier.

Vi har lagd klumper av ”mat” bestående av mais, hvete og vegetabilsk olje, så vi slipper å lage næring og energi. Vi har lagd skoler, så barna kan ha 8-timers dager innendørs med små stoler og pulter og stillesitting, så de kan få ADHD-diagnoser, ritalin og mindreverdighetskomplekser. Vi har lagd kommunikasjonssystemer på data, så vi slipper øyekontakt og menneskelig nærvær. Vi har innlagt vann, så vi slipper å gå og bære vann. Vi har vegger og tak, så vi slipper å være ute. Vi har barnevogner, så vi slipper å bære på barna, og barna slipper å utvikle krefter og stamina.

Lista er uendelig for smart-komfort-samfunnet. Siden konsekvensen av å ikke bevege seg, ikke er umiddelbar død, lar vi vær å bevege oss (som Katy Bowman sier i Move Your DNA).

Så vi har dumma oss ut, fått en hel haug med ”uløselige” helseproblemer, som koster skjorta, både for staten, og for deg og meg. Det koster i penger, og det koster i lidelse.

Distraherende tåkeprat som løsning

Selv om alle vet at det er våre omgivelser som er skylden for den suppa vi har havna i, så snakker man som om løsningen ligger et annet sted. Det vil si – man snakker om enkeltpersoner som ”bare må bestemme seg”, ”ta de riktige, sunne valgene”, ”være motivert for trening og helse” og annet tåkeprat. Det er distraherende, fordi vi går ikke til årsaken av problemet. Man snakker som om det er egenskaper ved individet som er problemet, altså at vi er ”late”, ”grådige” og har lite ”selvdisiplin”. Dette er meningsløse merkelapper, når det er omgivelsene man må gjøre noe med.

Hvordan skal du løse ”lat” for eksempel? Du er jo ikke mye lat om du MÅ bære barna dine gjennom skogen for å finne et trygt sted å sove. Du er jo ikke lat om du MÅ finne vann, ellers vil familien og du selv tørste i hjel. Og du er definitivt ikke lat om du ser en flokk med rovdyr som signaliserer fare.

Men atferden din formes av enda en episode av Games of Thrones, av bilen du bare kan svippe ned til butikken med, av de deilige kakene på møterommet. Så du går rundt i denne verdenen, og tror at du er lat og grådig, og at det er deg det er noe feil med.

Framtida

Jeg vet ikke om vi skal bryne oss på hvordan vi har kommet oss hit, men heller spørre hvordan vi skal komme oss ut av denne suppa?

Hva er framtida for helsa vår?

Forskningsrapporter? Komitéer? Holdningskampanjer?

Eller en kraftig prioritering – der du sier ja til gym hver dag, og nei til nynorsk og KRL. Prioritering der man sier nei til soya-kraftfor fra Brasil, og ja til oppdrett av geiter i Stryn.

Tenk om Reitan hadde hatt baller til å si at i mine butikker selger vi ikke sånt som kan skade folk, sånn som brus og orange-rosa godterier. Men det er vel omtrent som å si at langeren kun skal selge te og appelsiner til de rusavhengige. Man får jo ikke kunder av sånt. Eller, Stordalen har da nokså forbilledlig satset på god og næringsrik mat på sine hoteller. Det går an, eller?

Frihet er å kunne bevege seg, sier grunnleggeren av Movnat, Erwan Le Corre. Det er derfor paradoksalt at i land som Norge og USA, der vi er så opptatt av demokrati, frihet og autonomi, har gjort oss så ufrie. Jo mer avhengig du har blitt av alle disse hjelpemidlene for å holde kroppen oppe, som bilen, pillene, stolen, jo mer ufri er du. Det som skulle være veldig komfortabelt, har blitt ukomfortabelt.

Løsninger?

Et menneske er et komplekst system, akkurat som verdenen. Hvis et menneske, som Roar, har dumma seg ut, så vil han mest sannsynlig:

  1. late som ingenting, og håpe at det går over av seg selv
  2. lappe på symptomene/skadene
  3. sørge for at han ikke dummer seg ut igjen i framtida

Når verden har dumma seg ut, bør vi velge 3. Vi må ikke fortsette å dumme oss ut. Men vi driver stadig vekk og svitcher mellom å prøve å late som ingenting og lappe på symptomene.

I går var jeg på Prix 20:30 på kvelden. Da kjøpte fyren foran meg i køen en fire-pack med halvannen liter cola. Det var nok ingen som tvang han til å gjøre det. Jeg så ingen skummel mann som stod bak han med en pistol.

Men atferd selekteres av sine konsekvenser, som BF Skinner sa. Å drikke cola har noen uslåelige, umiddelbare konsekvenser. Potensiell diabetes i framtida kan ikke konkurrere med de fantastiske her-og-nå-cola-konsekvensene. Sånn er det bare.

Vi behøver kanskje ikke rive ned alt, kaste ut porselentoalettene, ipadene eller togene.

For å slippe hemoroider, som Giulia Enders skriver, så kan du bare sette beina opp på en liten krakk foran deg på toalettet, og bøye deg framover, så sitter du omtrent i huk.

Vi lever i en fantastisk tid. Nå må vi bare finne ut av hvordan vi kan tilrettelegge i den smarte verden, så de siste 30 årene av livet ikke blir et ufritt mareritt.

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

 

images-1
Umiddelbare konsekvenser gjør noe med oss

 

5 thoughts on “Vi har dumma oss ut

  1. Fantastisk bra innlegg. Har lest boka, og kjøpt krakken. Og «leverer» raskt og greit om morgenen. Har hatt hemorroider til og fra i 26 år, og etter 3 uker med krakk oppdaget jeg plutselig at det ikke var noe tema lenger. Anbefales på det varmeste, krakken koster kr. 20,- på IKEA ( hadde kvittet meg med den ungene brukte en gang) P.S. Har forresten kjøpt en krakk til utedoen på hytta også 😉 Og det er helt fantastisk hva den lille endringen i kroppsholdning har bidratt til. Det nytter å gjøre små endringer og få store resultatet.

    1. Ojojoj, så utrolig bra! Det får man bare anbefale videre. Tenk at et problem som har vart i 26 år kan løses så lett!

  2. Utrolig godt skrevet! Lo faktisk litt for meg selv da jeg leste dette. Du treffer latterlig godt med poengene dine og du prater (skriver) rett fra levera. Herlig!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *