You too? I thought I was the only one!

Forrige uke hadde jeg et foredrag der deltakerne skulle si et mål de ønsket å oppnå, for å få bedre helse. Det var flere som kom opp med ”jeg vil ha mer energi”, ”jeg vil ikke være så sliten”, ”jeg vil stresse og bekymre meg mindre” og liknende. Alle vil fjerne ubehageligheter og negative ting i sitt liv, men få kan svare på hva de vil gjøre når alt ubehag er borte.Spesielt i forhold til dette med energi, hva nå det betyr. Jeg har tenkt, nesten hele mitt liv, at jeg en dag skal våkne opp og være full av energi. De dagene når jeg bare har lyst å ligge på sofaen en gang skal være over, og at jeg skal gyve løs på husarbeid, daglig drift og alt som må gjøres med liv og lyst. Det livet har enda ikke kommet. Enda jeg trener, spiser sunt, røyker eller drikker (så å si) ikke. Jeg gjør alle de ”riktige” tingene, det meste av tiden, også likevel er jeg tappet for energi – inni mellom.

Det syke dyret mennesket

Pål Jåbekk skriver i sin bok ”Helt naturlig mat og trening” at mennesket er et sykt dyr. Grunnen til dette er at mennesket har fjernet seg for langt unna det levesettet som er naturlig for oss, slik vi har blitt formet gjennom evolusjon, både i forhold til mat, aktivitet, søvn og hvile. Han skriver at de fleste av oss burde være friske mesteparten av tiden, og at sykdommer og overvekt bør være sjeldent. Vi har alle potensialet til å være friske. Han skriver om hva en god dyrepasser vil gjøre i forhold til dyrene sine, hvis de virket syke, slappe og tappet for energi? Jo, dyrepasseren vil tilpasse den zoologiske hagen til å likne mest mulig hvordan dyret lever ute i naturen. Jåbekk trekker parallellen til oss mennesker, for det er vel greit å si at vi lever i en dyrehage som er langt fra tilpasset vårt naturlige miljø? Ikke bare i forhold til mat og inaktivitet, men også i forhold til søvnmangel, stress over e-poster som ikke er sendt, boder som ikke er ryddet, bilen som skulle på verkstedet, medarbeideren du skulle fulgt opp bedre, tannlegen du skulle vært hos. Er det rart vi blir tappet for energi?

What once kept you safe now makes you insane

Jeg hørte en 8-minutters Ted-talk her om dagen der Ruby Wax snakker om mentale sykdommer. Hun avslutter foredraget med setningen ”what once kept you safe now makes you insane” – og det vil si at det som var hensiktsmessig i naturen å bekymre seg for, har vi nå dratt med oss i det moderne samfunnet (vår moderne dyrehage), og det gjør oss mentalt syke. Vi kan sitte helt i ro ved vår kontorpult, og likevel ha alle kjennetegn på at du værer fare, sånn som økt puls, svette hender, stivhet i hele kroppen, tørr munn og så videre. Alt dette er kroppen som mobiliserer mot en trussel, men trusselen er ikke lenger en sabeltanntiger, men en oppgaveliste så lang som et vondt år, eller en innboks til randen. Igjen; er det rart vi blir tappet for energi? Mye misforståelse ligger i at vi skal mestre alle disse tingene, og at vi, på grunn av vår smarte hjerne, kan trosse evolusjonen, være tilpasningsdyktige, og gi full gass.

Feiltastisk

Kathrine Aspaas har skrevet mye om å tørre å gjøre feil i ”Raushetens tid” og hun har vel funnet opp uttrykket ”feiltastisk”, så vidt meg bekjent. Hun skriver i en kronikk i Aftenposten i helga om Karl Ove Knausgårds suksess, og skriver at en ”manns erkjente selvforakt kan bidra til en hel generasjons selvrespekt.” Det hender nokså ofte at jeg ligger på sofaen og ikke gjør særlig mye, at jeg rett og slett hviler. Veldig raskt kommer disse tankene opp om at jeg er ”sjelden lat”, ”alle andre gjør spennende ting hele tida” ”burde gjøre ditt, burde gjøre datt.” Det jeg har lært meg, er at det ikke er noen vits å argumentere mot disse tankene – ”joda, du gjør jo mye, du er flink, flink, flink” og liknende. I Acceptance- and commitment therapy så bruker man en metafor som de kaller «sjakkbrettet.» De negative tankene er de svarte brikkene, de positive, «rasjonelle» tankene er de hvite brikkene. Disse brikkene er i en evig kamp mot hverandre. Mens du er sjakkbrettet, du består. Så du kan egentlig bare lene deg tilbake, og se brikkene holde det gående. Det er helt poengløst å blande seg inn i spillet.

I idrett så sier man at noe av det verste man kan gjøre er å ikke restituere, for da bryter du ned i stedet for å bygge opp. Sånn må du jo være i livet ellers også. Du må være aktiv, og du må hvile. I dag slår jeg et slag for å hvile.

DownloadedFile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *